Collegium Musicums Kor og orkester

Velkommen til Collegium Musicums hjemmeside

Ein deutsches Requiem

Neste konsert med Collegiûm Mûsicûm gir anledning til å høre ett av musikkhistoriens største verk skrevet for kor og orkester: Brahms Requiem. Brahms skrev "Ein deutsches Requiem" som et sterkt personlig verk som gir uttrykk for komponistens holdning til livet og døden.

Det er ikke ofte det er anledning til å høre dette gripende og mektige verket på den bergenske konsertscene. Det fremføres av Collegiûm Mûsicûms kor og orkester, i samarbeid med Vokalensemblet Skrik, i Johanneskirken søndag 30. april kl. 19.30. Medvirkende er også et stjernelag av dirigent og solister, nemlig dirigenten Bjarte Engeset, sopranen Ragnhild Heiland Sørensen og bassbarytonen Njål Sparbo.

Billetter til konserten kan kjøpes på Platon (vis a vis Sundt), eller de kan bestilles fra Øyvind Hafell.

Søndag 30. april

Collegiûm Mûsicûms kor og orkester

Kammerkoret Skrik

Johanneskirken kl. 19.30

dirigent: Bjarte Engeset

sopran: Ragnhild Heiland Sørensen

bass: Njål Sparbo

Johannes Brahms (1833-1897): Ein deutsches Requiem nach Worten der Heiligen Schrift, für Soli, Chor und Orchester, op. 45

BJARTE ENGESET har studert direksjon med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Hans diplomeksamen i 1989 var en av de beste i akademiets historie og førte til innbydelse til det berømte dirigentseminaret i Tanglewood i USA med bl.a. Seiji Ozawa og Simon Rattle som lærere. Engeset er kunstnerisk leder og sjefdirigent for Tromsø Symfoniorkester og for Det Norske Blåseensemble. Han har vært kunstnerisk leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og permanent gjestedirigent for det Flamske Radiosymfoniorkester. Han dirigerer nå regelmessig ledende internasjonale orkestre. Engesets debutkonserter med Baltimore Symphony i November 2005 ble mottatt med begeistring av musikere og publikum og svært rosende omtale. Våren 2006 dirigerer han bl.a. St. Petersburg Filharmoniske Orkester og leder Moskva Radio Symfoni Orkester under gjestespill på den prestisjetunge Österrikske Wärthersee Classics Festival. Med Collegiûm Mûsicûm har han tidligere gjort flere store produksjoner, bl.a. ved Festspillene i Bergen. Bjarte Engeset

RAGNHILD HEILAND S ØRENSEN er utdannet ved konservatoriet i Bergen, Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole. Hun begynte som stipendiat ved Den Norske Opera i 1991 hvor hun debuterte som Mimi i La Bohème og ble fast solist fra 1993. Hun har hatt en lang rekke roller på Den Norske Opera, bl.a. tittelrollene i Madame Butterfly og Tosca, Grevinne Almaviva i Figaros Bryllup og Elsa i Lohengrin. Ragnhild Heiland Sørensen ble tildelt Operaens Venners Talentpris i 1991, Flagstadprisen i 1993, Griegprisen i 2001 og Aase Byes pris i 2005.

NJÅL SPARBO har siden debuten i 1991 markert seg som en av Norges mest aktive og allsidige sangere, med et repertoar som spenner over romanser, opera, kirkemusikk, tidlig musikk og samtidsmusikk. Han er blitt tildelt en rekke priser og stipendier, bl.a. statens treårige arbeidsstipend og Kirsten Flagstads pris. Sparbo har hatt solistengasjementer med alle større kor og orkestre i Norge og har hatt konserter over hele Europa, samt i Japan og USA. Han er svært interessert i samtidsmusikk og har medvirket ved 23 urfremføringer av norske komponister, hvorav ti sceniske oppsetninger. Han opptrer jevnlig på festivaler, operascener, i radio og fjernsyn og har 25 plateinnspillinger bak seg.

Verkomtale

I 1865 sendte Johannes Brahms skisser til "et såkalt tysk Requiem" til Clara Schumann. Det skulle være til minne om de døde, ikke den liturgiske requiem-teksten på latin, men et personlig testamente på komponistens eget språk. Verkets tilblivelse må sees på bakgrunn av morens død i februar 1865 og vennen Robert Schumanns død i 1856. Den eldste delen av verket, annen sats, ble påbegynt i siste halvdel av 1850-årene og først tenkt som Scherzo i en planlagt symfoni. Etter morens død begynte Brahms arbeidet med "Ein deutsches Requiem". Sats 1, 2 og 4 ble gjort ferdig på et par måneder. I august 1866 var fem satser ferdige. I september 1867 sendte Brahms partituret til seks satser til Clara Schumann. Femte sats i den endelige versjonen ble lagt til etter den første urframføringen i Bremen. Brahms valgte selv ut tekstene fra Luthers tyske bibeloversettelse og de apokryfiske bøker.

De tre første satsene ble framført første gang i Wien 1. desember 1867 på en minnekonsert for Franz Schubert. Her var mottakelsen blandet. Framføringen var heller ikke udelt vellykket. Følgende sitat gir et godt inntrykk av stemningen: "Hans Requiem er så edelt åndelig og så protestantisk-Bachsk at en hadde vanskelige for å svelge det her. Pipingen og klappingen ble ganske voldsom. Det var en konflikt mellom to partier. Til slutt seiret applausen."

Urframføringen (minus femte sats) skjedde i domkirken i Bremen langfredag, 10. april, 1868. Da var det Brahms selv som dirigerte. Det ble hans første store triumf som komponist. Framføringen var et samarbeid med domorganisten, Reinthaler. Det finnes en korrespondanse mellom Brahms og Reinthaler om tekstgrunnlaget i verket. Reinthaler mente at det kristne budskap ikke kom klart nok fram. Som et kompromiss ble de enige om å supplere med at en sopransolist sang "I know that my Redeemer liveth" fra Messias. Etter denne konserten føyde Brahms til sopransoloen (sats 5): "Jeg vil trøste dere slik en blir trøstet av sin mor."

Det fullstendige verket ble framført for første gang i Leipzig 18. februar 1869, ledet av Carl Reinecke. Det etablert seg fort som et "klassisk" verk, ble framført over 20 ganger i løpet av ett år, og har siden hørt med blant de "store" verkene for kor og orkester.

"Ein deutsches Requiem" er et sterkt personlig verk. Det er preget av minnet om Schumann og Brahms mor. Ser en det i sammenheng med andre verk, særlig opus 121 og 122, som var det siste han skrev, får en et inntrykk av Brahms holdning til livet og døden. En biograf skriver at selv om Brahms var nordtysk protestant av tradisjon, var han det ikke i sin tro, som han "holdt tett inntil brystet, lik alle sine overbevisninger." Requiem og de siste verkene røper likevel inngående kjennskap til Bibelen og kirkens salmeskatt. Arbeid ser ut til å ha vært et sentralt begrep i Brahms holdning til livet. I "Ein deutsches Requiem" er trøst og hvile viktige ord. Ellers har hele verket en slags symmetri omkring fjerde sats: "Hvor elskelige er dine boliger, Herre allmektige Gud." En kan også se det slik at de tre første satsene handler om det som er, mens de tre siste handler om det som skal komme.

I begynnelsen av første sats presenteres et lite motiv, "Selig sind," som binder verket sammen. Annen sats er en "langsom dødsdans", med trio, fulgt av en festmotett over tekster om Herrens utvalgte som skal komme til Guds bolig med jubel. Første del av denne satsen bygger på koralen "Den som i alt lar Herren råde." Tredje sats innledes med mørke fargetoner, og solistpartier gir uttrykk for angst og fortvilelse. Satsen "snur" i avsnittet "Mitt håp står til deg" og avsluttes med en kraftfull fuge over et orgelpunkt (Herrens hånd?). Fjerde og femte sats er vakre og fulle av trøst, mens sjette sats først har fokus på det flyktige i menneskelivet, deretter mysteriet om forvandlingen fra død til liv, så den siste basun som varsler oppstandelsen å livets endelige seier over døden å og til sist en lovprisning av skapelsens Herre, formet som en stor fuge med en rekke høydepunkter før den siste tettføring og stor avslutning. Mange av tekstene i denne satsen har paralleller i Händels Messias. Siste sats griper tilbake til stemningen i første sats og gir verket en fredfull avrunding.

Kristen Øgaard