Hovedside

Neste konsert

Forrige konsert

Sesongprogram

Collegiûm Mûsicûm

Programarkiv

Kontakt oss

Info for medlemmer

Storslått Mozartmarkering

Collegiûm Mûsicûms neste konsert er en hyllest i anledning Mozarts jubileumsår. Konserten i Korskirken den 5. november presenterer Mozarts aller siste (og ufullendte) verk, Requiem, satt opp mot to konserterende verk fra ungdomstiden i Salzburg: Regina Coeli og ikke minst Fiolinkonsert nr. 1. På konserten har vi gleden av å presentere en fremragende, ung fiolinsolist, nemlig Ragnhild Hemsing, som deltar i NRKs Kjempesjansen nå i høst.

Billetter til konserten kan kjøpes på Platon (vis a vis Sundt), eller de kan bestilles fra Øyvind Hafell.

Søndag 5. november

Collegiûm Mûsicûms kor og orkester

Korskirken kl. 19.30

dirigent : Håkon Matti Skrede

leder: Geir Atle Stangenes

fiolin: Ragnhild Hemsing

sopran: Hilde Veslemøy Hagen

alt: Siv Oda Hagerupsen

tenor: Svein Erik Sagbråten

bass: Jørgen Christensen

W.A. Mozart: Regina coeli KV 127

W.A. Mozart: Fiolinkonsert nr. 1 B-dur KV 207

W.A. Mozart: Requiem KV 626

Håkon Matti Skrede er fast dirigent for Collegiûm Mûsicûms kor. Han er utdannet fiolinist og sanger fra Griegakademiet med mastergrad i sang med Hilde Haraldsen Sveen som lærer. Han har studert korledelse i Bergen og direksjon med Christian Ashely-Botha i Sør-Afrika. Han er også fast dirigent for Bergen Filharmoniske kor. Som sanger har han opptrådt i en rekke sammenhenger.

Geir Atle Stangenes begynte å spille fiolin med sin far i 5-årsalderen og har siden vært elev hos Stephen Penny, Henryk Kniejski, Frantisek Veselka og Bjarne Fiskum. Han har også deltatt på flere mesterklasser med bl.a. Camilla Wicks, Grigory Szislin og Pjotr Janowski. Han er 1. fiolinist i Bergen filharmoniske orkester, fast medlem av BIT 20-ensemblet og ellers aktiv i byens musikkliv. Særlig har han lagt ned et stort arbeid i Collegiûm Mûsicûm.

Ragnhild Hemsing er elev av Stephan Barratt-Due ved hans musikkinstitutt i Oslo. Hun har vært solist med de fleste profesjonelle symfoniorkestrene i Norge, inkludert Oslo filharmoniske orkester da hun var 14 år. I tillegg har hun vært solist med orkestre i USA, Danmark, Russland og Italia. I år var hun for tredje gang solist med The National Philharmonic of Ukraine i Kiev. Hun har vunnet flere priser i Norge og i utlandet. Ragnhild spiller duo med sin yngre søster Eldbjørg. Hemsing-søstrene har blant annet invitasjon til Festspillene i Bergen 2007 og deltar i høst i NRKs Kjempesjansen.

Hilde Veslemøy Hagen studerte sang ved Griegakademiet med Hilde Haraldsen Sveen. I november 2004 avsluttet hun sitt utøvende hovedfag med høyeste eksamenskarakter. Hilde har et allsidig repertoar og benyttes ofte som solist i så vel kirkemusikalske som verdslige sammenhenger. Av større solistoppdrag kan nevnes Bachs Johannespasjon og h-moll messe, samt Händels Messias. I 2004/2005 hadde hun rollen som "Nattens dronning" i Mozarts Tryllefløyten. Hilde har vært solist med Bergen Filharmoniske Orkester og har deltatt i mesterklasser med bl.a. Susanna Eken, Håkan Hagegård og Elisabeth Norberg-Schulz.

Siv Oda Hagerupsen har sin utdannelse fra Nordnorsk Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole. Hun er ofte benyttet som solist både i operaproduksjoner og i de store kirkemusikalske verk av bl.a. Bach, Händel, Mozart og Rossini, og har sunget med alle ledende orkestre i Norge. I 1999 debuterte hun på Den Norske Opera i rollen som 3. Dame i Mozarts "Tryllefløyten", og har etter dette hatt en rekke roller, bl.a. som Marcellina og Cherubino i "Figaros Bryllup". Hun har i tillegg opptrådt ved Operaen i Kristiansund, Opera Nordfjord, Ringsakeroperaen, Nordland Musikkfestuke og Opera Sør.

Svein Erik Sagbråten har vært fast tilknyttet solist ved Den Norske Opera siden 1994. Han har sunget flere hovedroller i både opera- og musikaloppsetninger rundt om i Norge og er en ettertrakt solist ved oppføring av kirkemusikk. For DNO har han sunget roller som David i "Mestersangerne i Nürnberg", Styrmannen i "Den flygende Hollender", Beppo i "Bajazzo", og Monostatos i "Tryllefløyten". Sesongen 2005-06 er han solist i "La Bohème", "Fidelio", "Rhingullet", "Tryllefløyten" og "Madama Butterfly".

Jørgen Christensen er fra København.og har sin diplomeksamen i opera fra Wien, hvor han studerte under prof. Erik Werba og Alexander Kolo. Videre har han hatt sangundervisning hos operasanger Jørgen Klint og prof. Josef Metternich. Han hadde et fast engasjement ved operaen i Regensburg i 1986-1998. Siden 1999 har han vært freelancesanger, og har opptrådt som konsert- og operasolist i en lang rekke europeiske byer, særlig i Tyskland.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791):

Regina coeli i B-dur, KV 127

Allegro maestoso - Andante - Allegro

Regina coeli er en av fire Mariaantifoner som fortsatt er i bruk i tidebønner i den katolske kirke. Den tilhører påsketiden og blir sunget eller lest mellom påskeaften og lørdag etter pinse. Tekstforfatteren er ukjent, men teksten kan spores tilbake til 1100-tallet. En vet at fransiskanerne brukte den på 1200-tallet. KV 127 ble komponert i Salzburg i 1772. Alfred Einstein sier at verket er en tresatset "italiensk" sinfonia med innlagt vokalsats, som veksler mellom solist og kor.

Fiolinkonsert nr. 1 i B-dur, KV 207

Allegro moderato - Adagio - Presto

Mozart var en dyktig fiolinist. Fra 1772 til 1776 var han konsertmester hos erkebiskopen av Salzburg. Hans fem fiolinkonserter skal være skrevet mellom april og desember 1775. I Köchels fortegnelse står det at konsert nr. 1 ble avsluttet 14. april 1775 i Salzburg. Men mange musikkforskere mener nå at den kan ha vært skrevet to år tidligere. En antar at Mozart skrev konsertene til eget bruk. Førstesatsen er livlig og blir sammenliknet med konsertsatser av samtidige italienske komponister. Både annen- og tredjesatsen har sonateform, annensatsen med en melodiøs solostemme, tredjesatsen med den samme energi som førstesatsen og "et element av vittig, dansende virtuositet."

Requiem, KV 626

"Requiem aeternam dona eis, Domine" - "Herre, gi dem evig hvile" - er innledningsordene til den katolske messen for de døde. Dens seks hovedledd er Requiem, Kyrie eleison, Dies irae (dommedagssekvens fra det 13. årh.), Sanctus, Agnus Dei og Lux aeterna/Requiem. Mange komponister har satt musikk til disse tekstene. At også Mozart hadde gjort dette, ble kjent noen år etter hans død. Omstendighetene omkring verkets tilblivelse er mystiske. At Mozart på slutten av sitt liv komponerte en dødsmesse, skyldtes et oppdrag fra grev Walsegg, som gjennom et bud bestilte komposisjonen i juli 1791. Mozart var allerede grepet av forutanelser om sin egen død, og arbeidet med verket skjedde i et kappløp med døden. Dette forklarer verkets spesielle status og subjektive karakter. Det er annerledes enn hans øvrige kirkelige verk. Mozarts Requiem er en romantisk tonediktning, ikke bare en tonesetting av den liturgiske teksten, men også et dypt personlig verk, preget av kampen til et menneske som fremdeles henger ved livet, mot døden, som nærmer seg stadig mer truende. Døden innhentet Mozart før denne kampen var ført til ende. Bare en del av verket klarte han å gjøre ferdig. Helt ferdig ble han med Requiem og Kyrie (Nr. 1). Mesteparten av Dies irae (Nr. 2-9) forelå i korsats med generalbass. Unntaket er Lacrymosa (Nr. 7), der Mozart bare rakk å skrive åtte takter. (Det fortelles at han prøvde ut de ulike delene sammen med Süssmayr og andre venner og at han knapt ti timer før sin død brøt sammen under de første taktene av Lacrymosa). Under hele prosessen samarbeidet han tett med sin elev Franz Xaver Süssmayr, og det var han som til slutt fikk i oppdrag å fullføre verket, som var betalt og måtte leveres til oppdragsgiveren. Det ble urframført 14. desember 1793 under titelen "Requiem composto dal Conte Walsegg." Sanctus, Benedictus og Agnus Dei komponerte Süssmayr. Fra "Lux aeterna" grep han tilbake til Mozarts første sats, slik at verket blir et sluttet hele. Süssmayr gjorde også Lacrymosa ferdig fra takt 9. Mozarts manuskript ble funnet i 1838. Flere forfattere mener at verkets tilblivelseshistorie gjør det innholdsmessig ujevnt, men at Süssmayr løste sin vanskelige oppgave så godt at ingen har kunnet gjøre det bedre.

Requiems spesielle klangkoloritt skyldes også en uvanlig instrumentasjon. Baumgartner skriver: "Første del innledes av bassetthornenes og fagottenes tunge klang. Så setter koret inn, forte og energisk og stiger fram mot "Exaudi" til et utbrudd av fortvilelse. Kyrie er en bredt utarbeidet fuge. Den etterfølgende Dies irae ... uttrykker menneskets angst for den ubegripelige livsavslutning. Så forkynner basunen i Tuba mirum den siste dom, solistene uttrykker sin frykt for den høyeste dommer, og koret støtter dem med et trefoldig angstskrik. Bønnen om mildhet og redning blir først sunget av damestemmene, så av herrestemmene og til sist av hele koret. Myke basetthornklanger følger det lyriske "Recordare", mens koret i dystre farger maler skrekken for fordømmelse i "Confutatis maledictis". Den milde bønnen om frelse går over i den tungsindige "Lacrimosa." Dies iraes dramatiske forløp ender med en fuge ("quam olim Abrahae"). Sanctus er, i motsetning til det foregående, trøstende og inderlig. Det samme kan sies om Benedictus og Agnus Dei. Fra "Lux aeterna" lar Süssmayr Mozart komme til orde igjen gjennom musikken til det innledende Requiem og Kyrie."

Kristen Øgaard