Hovedside

Neste konsert

Forrige konsert

Sesongprogram

Collegiûm Mûsicûm

Programarkiv

Kontakt oss

Info for medlemmer

23 september: Konsert i Mariakirken

Konserten er et samarbeid med Maria musikkproduksjon.

Billetter til konserten kan kjøpes på Platon (vis a vis Sundt), eller de kan bestilles fra Øyvind Hafell.

Søndag 23.september

Collegiûm Mûsicûms orkester

Mariakirken kl. 19.30

H. M. Gorecki: 3 stykker i gammel stil 

G. Bacewicz: Konsert for strykere 

W. A. Mozart: Sinfonia Concertante for fiolin og bratsj

Leder og fiolin: Øyvind Bjorå

Bratsj: Ilze Klava

HENRYK GÓRECKI (1933-)

Tre stykker i gammel stil

Henryk Górecki ble født i Czernica i Schlesien og utdannet ved musikkhøyskolen i Katowice, der han avsluttet sine studier med utmerkelse i 1960. Så studerte han i Paris, under innflytelse av komponister som Webern, Messiaen og Stockhausen. Han ble lærer ved høyskolen i Katowice i1968 og professor fra 1975 til 1979. Górecki regnes, sammen med Penderecki,  som en av de ledende skikkelser innenfor ny polsk musikk. Fram til 1970-årene var han radikal modernist. I 70-årene tok han i bruk en minimalistisk stil. Hans mest kjente verk, Symfoni nr. 3, skrevet i 1976, ble en stor internasjonal suksess. Om hans stilistiske ståsted heter det at ”han bruker mange stilarter, men tenderer mot harmonisk og rytmisk enkelhet.” Baumgartner sier at komposisjonene hans kjennetegnes av formdisiplin og sterk sans for konstruksjon og logikk. Tre stykker i gammel stil ble skrevet i november/desember 1963 og urframført i Warszawa 30. april 1964. De er modale. I ett av dem benyttes en polsk sang fra midten av 1500-tallet. Stykkene er en kontrast til datidens rådende avantgarde-musikk.

GRAZYNA BACEWICZ (1909-1969)

Konsert for strykere. Allegro – Andante – Vivo

Grazyna Bacewicz ble født i Lodz. Etter studier i hjembyen og Warszawa fortsatte hun sin utdannelse i Paris, med Nadia Boulanger som lærer i komposisjon og André Touret og Carl Flesch i fiolin. Så slo hun seg ned i Warszawa som fiolinist og komponist. Hun var også en dyktig pianist. For sine komposisjoner fikk hun en rekke priser, bl.a. UNESCO-prisen i 1960. Hennes musikk var sterkt influert av fransk neoklassisisme. Etter hvert tok hun i bruk serielle teknikker. Konsert for strykeorkester ble skrevet i 1948 og urframført i Warszawa i juni 1950. Det er sagt at den er skrevet innenfor ”serenade- og suite-tradisjonen og har elementer fra barokkens concerto grosso, konserterende stil og barokk figurasjon.”

Kristen Øgaard

WOLFGANG AMADEUS MOZART (1756-1791)

Sinfonia concertante, Ess-dur, for fiolin, bratsj og orkester, KV 364

Allegro maestoso – Andante – Presto

Sinfonia concertante er, ifølge et musikkleksikon, symfonier ”med obligate solistiske instrumenter etter mønster av den tidligere concerto grosso, men i stil og form som Mannheim-skolen.” At Mozart beskjeftiget seg med denne musikkformen, kan sees på bakgrunn av en reise til Paris 1777-1779. Med seg til Paris hadde han et par verk for flere solister, og i Paris skrev han i 1778 en Sinfonia Concertante med fire blåsersolister. På heimreisen besøkte han Mannheim, der han begynte på en konsert for fiolin og klaver. Da han var tilbake i Salzburg i 1779 skrev han fire, til dels ufullendte, konserter for flere solister. Blant disse var konserten for fiolin og bratsj, som trolig ble komponert om sommeren eller tidlig på høsten. Etter 1779 skrev ikke Mozart flere slike verk. De originale kadensene er bevart. Bratsjstemmen er scordatura, dvs. at bratsjen opprinnelig var ment å skulle stemmes en halvtone høyere og bli spilt i D. Christian Speck skriver at Sinfonia concertante er et mesterverk som umiddelbart peker framover mot de store verkene fra Mozarts senere år. ”Mannheim og Paris, så mange skuffelser og tapet av hans mor, lå bak ham.” ”Allerede den innledende Ess-dur-akkorden i hele orkesteret varsler om prakt og storhet.” ”Det inderlige samspillet mellom solistene frembringer en rekke bredt utførte temaer, ikke bare tom virtuositet.” Også annensatsen anses som betydelig, med et dypt følt hovedtema som gir satsen en opphøyet karakter.

Kristen Øgaard

ØYVIND BJORÅ

er født i 1974. Han studerte med bl. a. Stephan Barratt-Due og Lars Anders Tomter, og i San Francisco med Camilla Wicks. Han høstet strålende kritikk for sin debutkonsert i år 2000. Bjorå er ansatt som 1. konsertmester i Den norske operas orkester, etter å ha vært konsertmester i symfoni- og filharmoniske orkestre i de største norske byene, samt i London og Danmark. I tillegg  har han ledet bl. a. TrondheimSolistene på turnéer utenlands, og vært solist og leder for flere orkestre. Han har holdt konserter på Lysøen og Troldhaugen under Festspillene i Bergen og deltatt på en rekke andre festivaler og festspill rundt omkring i Norge. Som kammermusiker har han gitt konserter med pianistene Sveinung Bjelland, Leif Ove Andsnes, Saleem Abboud Ashkar og Gordon Back.

ILZE KLAVA

er fra Riga i Latvia, og ble i 1996 uteksaminert fra Det latviske musikkakademi med de beste karakterer. Hun fikk samme år ansettelse i Bergen filharmoniske orkester, hvor hun nå er solobratsjist. I perioden 1990-93 hadde hun en tilsvarende stilling i Schleswig-Holstein-festivalens symfoniorkester, og spilte under noen av verdens ledende dirigenter. Hun har vunnet to førstepriser i den nasjonale latviske konkurransen for unge instrumentalister og annenpris i en internasjonal solistkonkurranse i Moldovia. Hun har vært solist med flere orkestre i hjemlandet, i St. Petersburg og med Bergen filharmoniske orkester, samt gitt konserter i flere europeiske byer. Som medlem av Rix klaverkvartett har hun deltatt på  turnéer og plateinnspillinger og i samtidsmusikkensemblet BIT20 i Bergen. Hun underviser i bratsj ved Griegakademiet.

GEIR ATLE STANGENES

begynte å spille fiolin med sin far allerede i 5-årsalderen og har siden vært elev hos Stephen Penny, Henryk Kniejski, Frantisek Veselka og Bjarne Fiskum. Han har også deltatt på en rekke mesterklasser med bl. a. Camilla Wicks, Grigory Szislin og Pjotr Janowski. Han er 1. fiolinist i Bergen filharmoniske orkester, fast medlem i BIT 20-ensemblet og er ellers aktiv i byens musikkliv. Særlig har han lagt ned et stort arbeid i Collegium Musicum, hvor han har høstet mange lovord for sitt målbevisste arbeid med strykerne.