|
|
Søndag 30. novemberKorskirken kl. 19.30Händels Messias dirigent: Nicholas Kraemer
sopran: Hilde Haraldsen Sveen kontratenor: Tim Mead tenor: Charles Daniels bass: Simon Kirkbride
NICHOLAS KRAEMER begynte sin
karriere på cembalo, og har vært orkesterleder siden 70-tallet, da han begynte
i The English Chamber Orchestra med reportoar fra det 19. og 20. århundre, samt
barokkmusikk. På 80-tallet var han bl.a. tilknyttet BBCs Scottish Symphony
Orchestra som dirigent og Irish Chamber Orchestra som kunstnerisk leder. Han
har deltatt i en rekke operaoppsetninger i mange europeiske byer, med bl.a.
Monteverdis Orfeo, Mozarts Figaros bryllup og Stephen Olivers Skjønnheten
og udyret. I tillegg har han gjort konserter med flere orkestre i Japan,
Israel, USA og Australia. Blant hans plateutgivelser er flere
Vivaldi-konserter, og han har medvirket i filmmusikk til bl. a. The Madness
of King George. I sesongen 07-08 opptrådte han flere steder for første
gang, og utenom Bergen gjestet han her i Skandinavia også Krisitiansand og
Gøteborg. HILDE HARALDSEN SVEEN studerte ved
Hochschule der Künste Berlin. I perioden 1995-1998 var hun ansatt ved
Nordharzer Städtebund Theater, hvor hun blant annet bekledde rollene som Adina i L’elisir d’amore, tittelrollen i Lortzings Undine, og Zerlina i Don
Giovanni. Hennes debut ved Den Norske Opera var 1999 som Violetta i La Traviata, og hun har siden medvirket
mye her. Hun har også gjort operaroller sammen med Bergen filharmoniske
orkester og med Kristiansand symfoniorkester. I sesongen 2006/2007 medvirket
hun i Beethovens Kantate auf dem Tod
Kaiser Josephs II ved Cité de la Musique, Paris. I samme sesong sang hun
her også arier fra ulike Mozart-operaer i operapastisjen Short Cuts, regissert av Macha Makeïeff & Jérôme Deschamps, med Laurence Equilbey som dirigent.
Sveen er en høyt etterspurt konsert- og oratoriesanger, og opptrer jevnlig med
ledende orkestre og festspill i Norge.
har vært korstipendiat
ved King´s College, Cambridge, der han studerte musikk og sang under Charles
Brett. Senere har han vunnet flere stipendium ved Royal College of Music,
London, der han har studert under Robin Blaze. Av nylig gjennomførte
oppsetninger kan nevnes Messias med Manchester Camerata og Nicholas
Kraemer, Matteuspasjonen med the Britten Sinfonia, og urfremførelsen av
Sir Harrison Birtwistles The Minotaur ved
Royal Opera House. Mead har også medvirket på plateinnspillinger, som f.
eks. altsolist i korverk av Scarlatti. Planene fremover er mange, og involverer
blant annet urfremføringen av Julian Phillips’ verk Varjak Paw.
er født i
Salisbury, startet sin musikkarriere ved King’s College, Cambridge og studerte
senere ved Royal College of Music, under Edward Brooks. Han har gjort over
seksti plateinnspillinger som solist, og opptrådt i en lang rekke konserter;
også kringkastet over BBC. Daniels har bl. a. fremført Händels Messias i
Westminster Abbey, Brussel, Oslo, Madrid m. fl. og i Lugano for Radio Svizzera
Italiana. Han har også opptrådt i Roma for tidligere pave Johannes Paul II. Nylige
fremføringer med Daniels inkluderer bl.a. Bachs Profane Cantates på
turné i Frankrike og Matteuspasjonen med Netherlands Philharmonic i
Concertgebouw, Amsterdam, med Sir Colin Davis.
Simon Kirkbride har sin utdannelse
fra Royal College of Music og Guildhall School of Music and Drama. Han
debuterte som sanger ved Aix-en-Provence musikkfestival og har siden hatt en
svært allsidig karriere som sanger. Han har bl.a. opptrådt ved Den norske
opera, English National Opera, Welsh National Opera og Berlin Staatsoper, under
Daniel Barenboims ledelse. I tillegg har han sunget med en rekke kjente
orkestre, deriblant Britten Sinfonia, English Chamber Orchestra, London
Baroque, London Handel Orchestra og London Mozart Players, med dirigenter som
Sir Bernard Haitink, Sir Charles Mackerras, og Sir David Willcocks. Hans
plateinnspillinger omfatter Saint-Saëns Requiem sammen med London Philharmonic
Orchestra.
Stangenes
begynte å spille fiolin med sin far i 5-årsalderen, og har siden vært elev hos
Stephen Penny, Henryk Kniejski, Fantisek Veselka og Bjarne Fiskum. Han har også
deltatt på en rekke mesterklasser med bl.a. Camilla Wicks, Grigory Szislin og
Pjotr Janowski. Han er 1. fiolinist i Bergen filharmoniske orkester, fast
medlem av BIT 20-ensemblet og er ellers aktiv i Bergens musikkliv. Særlig har
han lagt ned et stort arbeid i Collegiûm Mûsicûm.
Skrede er fast kormester for Collegiûm Mûsicûms kor
og Bergen filharmoniske kor. Han er utdannet fiolinist og sanger, og har
oppnådd mastergrad i utøvende sang fra Griegakademiet, med Hilde Haraldsen
Sveen som lærer. Underveis har Skrede også studert korledelse ved Høgskolen i
Bergen og direksjon ved Potchefstroom University, Sør-Afrika, med Christian
Ashley-Botha. Han har deltatt i en rekke mesterklasser, bl.a. med Peter Schreier, Paul Hillier, Kiri Te Kanawa, Bob Chilcott, Njål
Sparbo, Robert Levine og Simon Kirkbride. Han har medvirket som sanger i
oppføringer av verker av bl.a. Bach, Händel, Mozart, Schütz, Monteverdi,
Rachmaninov og Britten. GEORG FRIEDRICH
HÄNDEL(1685-1759): Messias - Oratorium for soli, kor og orkester Av
de omkring 40 oratoriene Händel skrev har ingen nådd større popularitet enn
Messias. Händel skrev som kjent verket under en sammenhengende, nærmest
ekstatisk henrykkelse i løpet av 22 dager i 1741. "Jeg trodde himmelen var
åpen og at jeg med egne øyne så alle tings Skaper," skal han ha uttalt
mens tårene strømmet fra øynene da han fullførte annen del av verket med det
grensesprengende Hallelujakoret. Hensikten med oratoriet var for
Händel å forherlige Kristus og hans forløsningsverk. Til hjelp hentet han frem
de dypeste og skjønneste skriftavsnitt både fra Det gamle og Det nye
testamente. Etter en alvorlig ouverture i e-moll som karakteriserer menneskets
dystre og håpløse skjebne i verden, åpner tenoren med trøstebudskapet fra
eksilprofeten: "Trøst mitt folk. Hør, det er en som roper i ørkenen."
Og koret jubler: "Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker
skal se det." Så fortsetter første del med vakre arier og høystemte
korsatser for å skildre forventningene mot Messias komme og fryden og
tilbedelsen når barnet er født. Annen del står i pasjonens og
oppstandelsens tegn. Med ordene fra døperen Johannes: "Se der, Guds Lam
som bærer verdens synd" innledes skildringen av Jesu lidelse. Men Händel
fortaper seg ikke i selve lidelsen. Etter den dystre, gripende alt-arien
"Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertens mann," går
Händel over til å beskrive de frelsesbringende følger av Jesu lidelse.
"Sannelig, våre sykdommer tok han på seg." Det er den gåtefulle sang
om Herrens lidende tjener fra Jesaja kap. 53 som her levendegjøres på en
uforlignelig måte. Men hans tragiske skjebne ender brått. Gud griper inn og
reiser ham opp av graven. Inn i himmelen bærer det i triumftog hvor englene
tilber ham. Så kan da det glade budskap om frelse og forløsning gå ut til alle
land og folk. Ingen og intet kan hindre det. Hedningefolkene og jordens konger
kan rase og protestere, men Gud sørger for å føre sin sak frem til seier. Tredje del er viet de siste
tider med de dødes oppstandelse og dommedag. Tekstene her er fra 1.
Korinterbrev og Åpenbaringsboken. Oratoriet munner ut i den monumentale
korsatsen "Verdig er Lammet som ble slaktet" og den praktfulle
sluttfugen "Amen." Ragnar Grøm |